
På tirsdag fikk jeg endelig kommet meg på min etterlengtede tur til Folgefonna. Været var bra, godgjengen var med og føret var knall. Og hva skjer...har litt god fart på et hopp og suser avgårde. Lander i begynnelsen av neste hopp og faller. Gjør det jeg absolutt ikke skal gjøre, nemlig å ta meg for med hendene, så der brakk venstrearmen. Ble en brå avslutning på en tur som til nå hadde vært veldig kjekk.
Legevakten skjønte først ikke hvordan jeg hadde brukket den på ski, i juni. Hadde visst fått meg det fineste bruddet man kunne ha, rett av, slik som barna får.
Det som var faren nå var at Hudøy-sommerjobben min kunne gå i dass. Får ikke være kokk, men har lurt meg med som assistent. Så Hudøy here I come.